9015, Tromsø

Storgata 66

450 kvm, Bygget 1823/1880/2014/2019

Målebrev på denne eiendom ble den 24. mai 1823 utstedt til tømmermann Lars Ingebrigtsen. Her lot han oppføre en to-etasjes bygning av rundtømmer som var kledt med høvlet plank. «Ungkar og tømmermann Lars Ingebrigtsen», 33 år og født i Tromsø, giftet seg den 17. august 1824 med piken Anna Andersdatter, 26 år gl. fra Skjervøe sogn.»

Lars Ingebrigtsen har antagelig oppført sitt eget hus ettersom han var utlært tømmermann. På den store eiendommen som strakte seg fra Storgaten til Grønnegaten, lot han også oppføre bryggerhus, vedskjå, stall og utedo. Ingebrigtsen må ha hatt gode forhold innen yrket. Tromsø by hadde i 1822 knapt 25 hus, men stor innflytting fra distriktet og fra andre landsdeler gjorde at behovet for nye hus - både til boliger og næringsvirksomhet - var meget stort. I de syv årene fra 1822 til 1829 nesten firedoblet byen antall hus, fra 25 til 96.

Ingebrigtsen var visstnok sykelig sine siste år. Den 27. januar 1859 solgte han eiendommen til Sivert Kristian Tobiesen, og døde noen uker senere. Tobiesen som var født i Tromsø i 1821, ble en av byens mest navngjetne ishavsskippere. 11 år gl. Fòr han til sjøs som kokk, og året efter var han på Ishavet for første gang. Han utdannet seg som bødker og bodde i Tromsø og i Hammerfest. Han var vill og ustyrlig og da det ble for hett for ham begge steder, dro han til sjøs igjen med kurs for Hamburg. Senere kom han til U.S.A. og reiste i mange år med amerikanske fartøyer og selfangere, og var både i Arktis og i Antarktis. Under Krim-krigen lot han seg hyre til Svanehavsfarten hvor det var gode penger å tjene, og i 1858 kom han hjem til Tromsø som en meget holden mann. Han ville nu hente kone og barn over til Amerika. men da hans kone manglet lyst, slo han seg atter ned i Tromsø. - I 1859 var Tobiesen med ishavsskipper Elling Carlsen da det tidligere ukjente Kong Carls Land ble oppdaget. I 1861 kjøpte han skonnerten «Æolus», men den forliste ved Nordostlandet i 1864. Fra 1866-69 drev han fangst med galeasen «Tanahorn» og fra 1870 med jakten «Freya». I 1871 oppdaget Tobiesen - som den første - farbart hav mellom Svalbard og Novaja Zemlja helt opp til 79° nordlig bredde. Våren 1872 dro Tobiesen til de samme trakter, men skuten ble fast i isen, og her oppe i isødet døde Sivert Tobiesen og sønnen Jacob.

Allerede den 13. oktober 1862 solgte Tobiesen huset til urmaker Johan Fredrik Lund, men denne ble ikke sittende med gård og grunn i mer enn 5 år. Den 11. juli 1867 solgte Lund eiendommen til bundtmaker Martin Nielsen for 1500 speciedaler. Nielsen som var født i Skedsmo i 1836, utdannet seg til bundtmaker hos W. C. Møller i Drammen. Senere arbeidet han som svenn hos I. N. Bruun i Trondhjem. I 1865 kom han til Tromsø og tok borgerskap som bundtmaker. Han begynte i kobberslager Langes gård, men kjøpte 2 år efter Storgaten 66, hvor han bodde og hadde forretning. Ved siden av bundtmakerforretningen drev Nielsen omsetning av pelsverk og samiske husflidssaker, dessuten særlig av sportsdrakter og andre klær. - Nielsen utleiet omkring århundreskiftet et lite forretningslokale til K. Skorve. Skorve drev i noen år kolonial- og husholdningshandel, men den var lite lønnsom og ble nedlagt. Nielsen eiet også et vakkert lite landsted ved søndre Kirkegårdsvei. Han gift med Sofie Elisabeth Friis, gullsmed John S. C. Friis’ datter. De hadde 6 barn. Nesteldste datter, Randi Nielsen. f. i Tromsø 1876, fortsatte efter farens død i mars 1917 hans forretning. Hun kjøpte i 1925 gården fra skifteretten i foreldrenes bo for kr. 45.000.-. 

Frem til 1953 drev Randi Nielsen sin forretning i det lille forretningslokalet mot nord. Forretningen var en mote-/klesforretning som førte varer som hatter, hansker, skjorter, hofteholdere, undertøy m.v. Hun bodde i alle år i husets 2. etasje, de siste år sammen med søsteren Thora Nielsen, som var bokholder ved Småbruk- og Bustadbankens kontor i Tromsø.

I 1953 solgte Randi Nielsen sin forretning til kjøpmann Otto Kiil og leide ut forretningslokalet. Kiil som var fra Skjervøy, var en av arvingene til det kjente firmaet N. Rasch & Søn. Han hadde først drevet butikk på Sørkjosen, og flyttet til Tromsø like efter krigen. Han drev imidlertid ikke lenge her. Han solgte videre til Vally Kræmer som fortsatte driften helt til 1905. Den 19.7.1960 kjøpte Vally Kræmer gården for kr. 194.000.-. 

Fra 1928 hadde Karoline Mathisen sitt legekontor i 2. etasje. Først i nordenden, men fra 1953 i nesten hele 2. etasje. Hun var født i Tromsø, og gjennom sin legegjerning, sitt sosiale og kulturelle virke, gjorde hun en stor gjerning i fødebyen. 

Den 7.11.1961 solgte Vally Kræmer eiendommen til kjøpmann Hans Jensen (1911-1984). Hans Jensen var Tromsø-gutt, og trådte sine barnesko i Holms Fotomagasin. Den 10. april 1933 startet han for seg selv, og firmaet «Tromsø Foto- og Rammeforretning» drev hovedsakelig med fotosalg, fotoarbeid og rammer. 1 1936 utvidet han virksomheten til også 5 omfatte grammofonbransjen — salg av grammofoner, lydband og plater, og fra 1945 ble også musikkartikler inkludert. Firmanavnet ble da endret til Tonofoto A/S. 

Forretningen ble i 1980 overtatt av sønnen, siviløkonom Villy Jensen, som fortsatte driften. I 1981 ble det foretatt en fullstendig ombygging innvendig. I 1. etasjen der det før hadde vært 2 butikklokaler, med trapp til 2. etasjen imellom, ble alt endret. Skillevegger ble revet og trappeløp forandret. Butikken fremstod da som et sammenhengende lokale. I 1. etasje var det fotoavdeling, musikk og plater, mens det i 2. etasje var plater og fotolaboratorium. I 3. etasje kontorer og spiserom.

I 2013/2014 ble gården renovert i tredje etasje hvor det er etablert nye toaletter, spiserom og flere kontorplasser.

I 2018/2019 ble det gjort en totalrenovering av resten av bygget. Et omfattende prosjekt ble igangsatt der man gjorde store strukturelle grep. I tillegg til å grave ut kjeller i full høyde ble også plan 1 koblet fra resten bygget ved at plan 2 og 3 ble koblet på trapperommet i Storgata 68A. Bæresystemet over plan 1 er nytt, og bæringen fra 2 gamle piper, trappeutsparinger, gulv og resten av bygg ble lagt over på et stålbæresystem med kun 1 synlig søyle i plan 1. Bygget ble ellers modernisert med ventilasjon, 400v strøm, kjøling, ny fasade, senket gulv, og mye mer.

I april 2021 gjenåpnet Bybowling med utvidede lokaler, der kjelleren i Storgata 66 ble tatt i bruk. Kjelleren er bygget sammen med eksisterende lokale i Wi-To Kvartalet. Man har fjernet 50 tonn betong fra veggene mellom byggene. Lokalet i kjelleren ble innredet med ny toalettfasiliteter for Bybowling, i tillegg til mer arealer til øvrig drift.